Fire land på Balkan

Program for tur til Kosovo, Nord-Makedonia, Albania og Montenegro 15 – 25 april 2020

Denne turen fokuserer på fire av de minste landene på Balkan.  Disse har, på tross av deres beskjedne størrelse,  en meget innholdsrik historie. De byr på store og varierte opplevelser. Erik Ryen er engasjert reiseleder på denne turen.

Onsdag 15. april

Vi flyr fra Gardermoen kl. 16.00 direkte til Kosovos hovedstad Pristina, hvor vi ankommer kl. 19.25. Selv om flertallet av Kosovos befolkning består av etniske albanere, spiller området en svært sentral rolle i serbisk historie og i den serbiske nasjonale mytologien. Som et resultat av undertrykkelsen serberne ble utsatt for av Det ottomanske riket på

Erik Landsverk Ryen

1600-tallet flyttet store deler av den serbiske befolkningen fra Kosovo til områder lenger nord. De ble da erstattet av albanere, som hovedsakelig var muslimer. Da Det ottomanske riket brøt sammen på slutten av 1800-tallet, ble Kosovo igjen serbisk. Etter Andre verdenskrig og frem til 1990-tallet var Kosovo en autonom provins innenfor den serbiske jugoslaviske republikken, men etter at Jugoslavia gikk i oppløsning ble nasjonalismen en dominerende og splittende kraft. Konflikten toppet seg med krigen i 1999, og etter denne har albanerne dominert i det meste av Kosovo. Vi tilbringer vår første natt i Kosovo i sentrum av Pristina.

Torsdag 16. april

Vi reiser østover mot Kosovos tredje største by, Pec (Peja på albansk). Selv om byen i dag er dominert av albansk kultur, vil vi her også få se en av de viktigste helligdommene innenfor den serbiskortodokse kirken; Pec-patriarkatet ligger i naturskjønne omgivelser ved inngangen til Rugova-dalen som leder inn i grensefjellene mot Montenegro. Klosteret ble etablert i første del av 1200-tallet, og ble et viktig symbol for det serbiske middelalderkongedømmet som hadde sin storhetstid i det påfølgende århundret. 

Om ettermiddagen forlater vi Pec, og setter kursen sørover mot Prizren, Kosovos kulturelle sentrum og landets nest største by. På grunn av sin strategiske beliggenhet har Prizren vært et møtested for ulike kulturer, og byen er i dag et av få steder i området hvor vi fortsatt finner en betydelig tyrkisk befolkning. Det tyrkiske eller Ottomanske riket kontrollerte fra slutten av 1300-tallet store deler av Balkan-halvøya, og satte sitt tydelige preg på kultur og arkitektur. Etter omvisning i gamlebyen spiser middag på hotellet vårt, som ligger sentralt til, like ved den kjente Sinan-Pasha-moskeen

Fredag 17. april

Etter frokost reiser videre sørover, og krysser grensen til Nord-Makedonia. Nord-Makedonia regnes ofte som det landet i Europa som har den aller mest sammensatte befolkningen. De største befolkningsgruppene er makedonere (ca. 65 %) og albanere (ca. 25%). Opp igjennom historien har nabolandene Bulgaria, Hellas, Serbia og Albania gjort krav på hele eller deler av det historiske Makedonia som sitt, og i fem hundre år var landet underlagt det Ottomanske riket. Selvstendig ble Nord-Makedonia først i 1991, da Jugoslavia gikk i oppløsning. Det moderne Nord-Makedonia er en altså ung nasjon, og landet gjennomgår fortsatt en nasjonsbyggingsprosess hvor linjene trekkes helt tilbake til det antikke makedonske imperiet under Aleksander den store. I hovedstaden Skopje vil vi oppleve store kontraster. Vi vil se en mengde nyoppførte og storslagne statuer og ny-klassisistiske bygninger, men også oppleve stemningen i den tyrkiske basaren og krysse den gamle Steinbroen, som ble reist av Mehmet Erobreren på midten av 1400-tallet. Dette var sultanen som erobret Konstantinopel og gjorde endelig slutt på Østromerriket i 1453. Det vil bli tid til å oppleve basaren og gamlebyen på egenhånd før vi om kvelden spiser vi middag på en lokal restaurant.

Lørdag 18. april

Etter å ha tilbrakt natten i Skopje, setter vi igjen kursen sørover. Dagens første stopp blir i det fruktbare Tikves-området, som er kjent for sin svært gode vin. Det blir vinsmaking på en lokal vingård, før vi fortsetter mot byen Bitola, som ligger nær grensen mot Hellas. Byen ble grunnlagt av den makedonske kongen Filip den andre – faren til Aleksander den store – på trehundretallet f.Kr. Her får vi blant annet se ruinene av den antikke gamlebyen Heraclea Lyncestis, som var et svært viktig strategisk sentrum i hellenistisk tid, og som ble stopp på handelsrutene mellom Adriaterhavet, Egeerhavet og Konstantinopel,  som romerne etablerte etter at de tok kontrollen over området på midten av det andre århundret f.Kr. Tidlig på kvelden ankommer vi Ohrid by, hvor vi sjekker inn på hotellet og får servert middag.

Søndag 19. april

Vi våkner ved bredden av den meget vakre Ohridsjøen, som er Europas eldste innsjø. Den ble skapt av tektoniske plateforskyvninger for over en million år siden, noe som gjør at mange av dyre- og fiskeartene er unike og bare finnes i denne innsjøen. I bronsealderen bodde den opprinnelige befolkningen i pålelandsbyer langs bredden av sjøen, og Ohrid ble senere en viktig by for romerne. I det godt bevarte amfiteateret i gamlebyen arrangerte de blant annet gladiatorkamper. Slaverne kom til Ohrid på 800-tallet da den bulgarske munken St. Clement av Ohrid etablerte det første slaviske universitetet her. Han var en av de viktigste disiplene til brødrene Cyril og Methodius, som skapte det gamle kirkeslaviske alfabetet. I denne perioden konkurrerte bulgarerne med Bysants om makten på Balkan, og overgangen fra gresk til gammelslavisk som kirkespråk var viktig for å befeste slavernes uavhengighet. På vår vandretur i den vakre gamlebyen får vi se flere kirker fra denne perioden, samt den imponerende festningen som ble bygget av Tsar Samuil rundt år 1000, da han flyttet hovedstaden i sitt Bulgarske rike fra Skopje til Ohrid. Den tette historiske forbindelsen mellom Makedonia og Bulgaria har gitt utslag i at de to språkene er svært like, og blant bulgarere er det en vanlig oppfatning at makedonerne «egentlig» er bulgarere. Om ettermiddagen tar vi turen sørover, langs den østlige bredden av sjøen, for å besøke det vakre St. Naum-klosteret, før det blir tid til å utforske Ohrid by videre på egen hånd. Middag på hotellet.

Mandag 20. april.

Vi forlater Ohrid etter frokost, og setter kursen vestover mot Albania. Dette er det eneste landet vi besøker på turen vår som ikke var en del av det tidligere Jugoslavia. Mens Jugoslavia var alliansefritt og åpent for turister fra både øst og vest, var Albania et lukket land. Tiden siden Jernteppets fall har derfor gått med til å ta igjen det tapte. Men med god hjelp av vakker natur og ikke minst en svært rik historie og kultur, er Albania på god vei. Det som klarest albanerne klart fra de slaviske folkene på Balkan er språket, som er svært ulikt. Albanerne stammer fra folkegruppene som befolket det vestlige Balkan før slaverne trengte inn i området østfra på 600-tallet. Fra da av ble de fleste albanerne trengt opp i fjellene, hvor de levde som omreisende gjetere i klansamfunn under det serbiske middelalder-kongedømmet. Opprinnelig var albanerne katolikker, men på 1600-tallet gikk flertallet over til Islam. Mange ble tvunget til å konvertere av de osmanske herskerne, som da kontrollerte nesten hele Balkanhalvøya. Men det skjedde også frivillig som et resultat av at muslimer måtte betale mindre skatt. I dag regner i underkant av seksti prosent av albanerne seg som muslimer, men i motsetning til hva som ofte er tilfellet ellers på Balkan, er det ikke religion, men felles språk og kultur som danner grunnlaget for albanernes nasjonale identitet.

Den første byen vi besøker i Albania er Berat. Den kalles «De tusen vinduers by» på grunn av den særegne arkitekturen vi finner her med hvite hus som klamrer seg fast i fjellsiden under den ottomanske festningen . I 2008 ble Berat ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Men selv om den de siste årene har blitt et yndet turistmål, har byen bevart sin opprinnelige sjarm. Det blir tid til å utforske det gamle tyrkiske kvarteret på egen hånd, hvor det også er mulig å spise lunsj på en av de mange tradisjonelle restaurantene. Reisen vår fortsetter deretter til den albanske hovedstaden Tirana, hvor vi sjekker inn på hotellet og får servert middag.

Tirsdag 21. april

Vi starter dagen med guidet tur i Tirana. Med 800 000 innbyggere er dette en av de største byene på Balkan, og det er en by som har gjennomgått store endringer gjennom de siste hundre årene. Etter at Albania ble selvstendig i 1912 med Tirana som hovedstand, ble det satt i gang store byplanleggingsprosjekter, og østerrikske og italienske arkitekter satte sitt preg på byen. Under Andre Verdenskrig  var Albania en marionettestat under kontroll av italienske fascister, og Tirana ble samtidig et samlingspunkt for den kommunistiske motstandskampen. Kommunistene seiret i 1944, og under ledelse av Enver Hoxha ble Albania en lukket, stalinistisk stat. Fortsatt er det tydelige spor etter den massive utbyggingen som fant sted under kommunistene, men de siste tjuefem årene har Tirana gjennomgått en nærmest total forvandling. I dag er den en svært livlig by, preget av mange nye byplanleggingsprosjekter, mens mange av de gjenværende kommunistiske bygningene har blitt malt i sterke og livlige farger.

Om ettermiddagen blir det tid til å utforske Tirana på egenhånd for de som ønsker det. Alternativt man kan bli med bussen til havnebyen Durres, som ligger en halvtimes kjøretur fra hovedstaden. Durres ble grunnlagt av greske kolonister fra Korint og Korfu i 627 f.Kr., og har vært kontinuerlig bebodd siden. Byen har blant annet et av de største amfiteatrene på Balkan, med plass til 20 000 mennesker. Dette ble etablert av romerne i det andre århundret e.Kr.

Onsdag 22. april.

Vi forlater Tirana etter frokost, og setter kursen mot byen Kruja, som ligger på 600 meters høyde ca. 30 kilometer nord for Tirana. Kruja er mest kjent som hjemstedet til fyrste Georg Kastriota Skanderbeg, som ledet motstanskampen mot Det ottomanske riket på 1400-tallet. Sammen med andre albanske høvdinger organiserte han en hær, og kjempet i over 20 år mot de tyrkiske inntrengerne fra sin festning i Kruja. Selv om albanerne til slutt tapte, forble Skanderbeg et symbol både på de kristne europeernes kamp mot tyrkerne og på albanernes kamp for nasjonal selvstendighet. Navnet Albania har sitt utspring i Kruja, og den illyriske stammen Albani, som opprinnelig befolket området.Etter å ha fått omvisning og tid til å spise lunsj i Kruja, fortsetter vi mot byen Shkoder, som ligger 80 kilometer lenger nord mot grensen til Montenegro. Den har gitt navnet til Shkodersjøen, som er det største innsjøen på Balkan og ett av de største fuglereservatene i Europa med 270 fuglearter, blant dem den utrydningstruede krøllpelikanen- en av verdens største fugler. Shkoder er en av del eldste byene i Europa, med bosetning som går tilbake til bronsealderen. Under Balkankrigene og den påfølgende Første verdenskrig skiftet byen på å være under ottomansk, østerriksk og montenegrinsk herredømme, før den ble en del av den nye albanske staten. På 1920-tallet ble Shkoder et viktig senter for den albanske demokratiske bevegelsen, en rolle byen igjen fikk i kommunismens siste dager på begynnelsen av 1990-tallet. Vi blir vist rundt i byen, og besøker de antikke ruinene av den kjente Rozafa-borgen, som ligger på en høyde over Shkoder by, og som i over to tusen år har hatt stor strategisk betydning. Deretter krysser vi grensen til Montenegro, og kjører til hotellet vårt, som ligger idyllisk til i Lovcen-nasjonalparken, hvor vi sjekker inn og spiser middag.

Torsdag 23. april.

Vi spiser frokost omgitt av de imponerende montenegrinske fjellene. Det var på grunn av disse fjellene Montenegro lyktes i å beholde en stor grad av uavhengighet gjennom hele perioden med ottomansk herredømme på Balkan. Selv om det meste av regionen er dominert av fjellandskap, er Montenegro fjellandet fremfor noen, og montegrinerne var også kjent som gode krigere. Det viste seg derfor svært vanskelig for fremmede hærer å forsyne styrker store nok til å ta og holde det lille landet. Historisk har Montenegro nære bånd til Russland, som så på det som et viktig brohode i kampen mot tyrkerne og mot Napoleon på 1800-tallet. Også til Serbia er de historiske båndene sterke, og først i da statsunionen mellom Serbia og Montenegro ble oppløst etter en folkeavstemning ble landet en egen stat. Språklig og religiøst er det lite som skiller de to, og de politiske skillelinjene går i dag mellom de som orienterer seg østover- mot Serbia og Russland, og de som orienterer seg mer mot vest. Befolkningen er delt omtrent på midten, og da Montenegro i juni 2017 ble meldlem av NATO, skjedde dette til store protester.

Etter frokost tar vi den korte turen til det berømte Njegos-mausoleet, som ligger på 1657 meters høyde. Det opprinnelige mausoleet ble reist som et beskjedent kapell for å huse levningene til «dikterfyrsten» Petar II Petrovic Njegos, men da den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito på 1970-tallet besluttet å gjøre ham til en nasjonalhet, ble det erstattet av et storslått mausoleum. Fra 1516 til 1851 var Montenegro en teokratisk stat, og Njegos var både fyrste og biskop av Cetinje – den gamle hovedstaden i landet. I dag er Cetinje en ganske liten by, men under omvisningen vår vil vi se tydelige spor etter den betydningen den en gang hadde. Svært mange av bygningene er reist i perioden etter 1878, da Montenegro ble anerkjent som en selvstendig stat ved Berlinkongressen, og den offisielle presidentboligen ligger fortsatt her. Vi får god tid til å utforske Cetinje, og det blir også satt av tid til lunsj her. Middag spiser vi på hotellet

Fredag 24. april

Etter å ha tilbrakt nok en natt i fjellene, setter vi kursen mot kysten. Det er den korte, men meget vakre kyststripen som har gjort at Montenegro i dag er et av landene i Europa med raskest voksende turisme. Vårt første mål er byen Kotor, som ligger ved den mektige Kotorfjorden. Historisk sett var denne en del av republikken Venezia, noe arkitekturen også bærer preg av. Kanskje aller mest kjent er bymuren, som strekker seg nesten 300 oppover fjellsiden bak byen. Vi får guidet omvisning, og det blir tid til å spise lunsj på en av de mange koselige restaurantene.

Etter lunsj forsttter vi turen langs den vakre Kotorfjorden, og krysser etter hvert grensen til Kroatia, hvor vi skal tilbringe den siste natten.

Lørdag 25. april.

Flyet vårt har avgang fra Dubrovnik kl.09.35 og tar oss direkte til Gardermoen, hvor vi ankommer kl. 12.35

 

Pris kr. 15 500,- per person i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom kr. 1500,-.

Prisen omfatter blant annet:

  • Flyreise tur-retur. Vi kan ordne med tilknytting til flyplasser som Norwegian opererer fra.
  • Erik Landsverk Ryen som reiseleder. Han kjenner Balkan meget godt.
  • Innkvartering på gode hoteller.
  • Transport i romslig buss.
  • Halvpensjon. Bare frokost siste dag.
  • Lokale guider.
  • Program som beskrevet ovenfor.

Man trenger ikke visum til noen av landene som besøkes.